Arbeid i julen – rett til fri og rett til tillegg

I adventstiden har ulike varianter av ovennevnte problemstilling vært innom MBLs arbeidslivsseksjon:

Problemstillingen består av to perspektiver. Det ene er, hva som er god ledelse og administrering av arbeidstiden til de ansatte. Vårt råd er at bemanningskabalen for julen legges før advent. Helst en god stund før. Dette innebærer at det utarbeides en arbeidsplan for ansatte som jobber skift eller turnus. Planen skal formes i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte senest to uker før iverksettelsen. I tillegg bør arbeidsgiver ha oversikt over hvem som ønsker å avvikle ferie i julen og ikke minst hvem som har ferie eller fridager til gode. God og langsiktig planlegging bidrar til forutsigbarhet og forståelse hos de ansatte.

Det er ikke ulovlig å være litt ekstra raus med de ansatte, dersom det er mulig og ønskelig. Selv om de ansatte plikter å være på jobb i julen og ikke har ferie eller fridager til gode, kan arbeidsgiver legge til rette for mer fleksible løsninger enn det loven og tariffavtalen uttaler seg om. For eksempel kan det være hjemmekontor, kortere arbeidsdager, avspasering, fri en dag mot vakt en annen og liknende.

Det andre perspektivet består av hva de ansatte har plikt til og krav på. Fortsettelsen byr på en oppfriskning av reglene:

Rett til fri

Julen består av følgende norske helligdager:

1.      Vanlige søndager

2.      Første nyttårsdag, 1 januar

3.      Første juledag, 25. desember

4.      Annen juledag, 26, desember

Jfr. Lov om helligdager og helligdagsfred

(julaften og nyttårsaften er ikke helligdager)

Spørsmålet om de ansatte har rett til fri med eller uten kompensasjon disse dagene reguleres av arbeidsmiljøloven og de ulike tariffavtalene. Utgangspunktet er at arbeid på søndager og helligdager ikke er tillatt jfr. arbeidsmiljøloven § 10-10. Arbeidsdagene og fridagene for julen 2018 kan illustreres slik: 

En del arbeidstakere har en type stilling som gjør det nødvendig å jobbe søndager og helligdager. Arbeidsmiljøloven åpnet for at dekan gjøres unntak fra utgangspunktet, dersom "arbeidets art gjør det nødvendig". Hvorvidt arbeidet er av en slik art at det vil være nødvendig at den ansatte jobber på søndager og/eller helligdager beror på en konkret vurdering.  Arbeidsmiljøloven av 1977 hadde en oppramsing av hvilken type arbeid de kunne være snakk om. Her var blant annet arbeid "i aviser, telegram- og nyhetsbyråer" og "fast organisert transportvirksomhet og dertil knyttet (...) ekspedisjon av post" nevnt.

Spørsmålet om en ansatt har rett til fri, eller plikt til å være på jobb søndager og helligdager, må sees i sammenheng med den type arbeid, og arbeidstidsordningen vedkommende er omfattet av. Plikt til å være på jobb må begrunnes med:

1. At arbeidet er av en slik art at det er nødvendig.
2. At det foreligger en arbeidstidsordning eller arbeidsplan som pålegger den ansatte vakter som faller på søndager og/eller helligdager.

Rett til tillegg

Loven gir som utgangspunkt ikke rett til tillegg i lønnen dersom en ansatt arbeider på lovfestede fridager. En slik rett må eventuelt følge av tariffavtale eller den skriftlige arbeidsavtalen.

Ansatte som er uke-, dag-, time eller akkordlønnede, har rett til erstatning dersom en arbeidsdag bortfaller fordi det er en helligdag. Se mer om dette i bilag om "Godtgjørelse for helligdager og 1. og 17. mai".