Søk:
Søk
# Avis           # Ukepresse           # TV/radio           # Nett/mobil           # Trykk/distribusjon
« Tilbake
Du er her »

NRK truer mediehusene på nettet

I Dagens Næringsliv 20. januar kommer det frem at stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) vil legge frem et lovforslag som skal hindre NRK i å selge annonser på nettet. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ønsker dette forslaget velkommen, da Høyre etter vår mening har forstått at om NRK får fortsette som nå, vil det kunne få konsekvenser for mediemangfoldet i Norge.

Norske medier befinner seg nå i en medievirkelighet der konkurransen mot lisensfinansierte NRK er i ferd med å bli tøff. De private medieaktørene møter NRK, som har 4,4 milliarder lisenskroner i ryggen, på en felles kommersiell arena: nettet. MBL mener det er på tide å rydde opp i NRKs uheldige mulighet til sammenblanding av rollene som både lisensfinansiert allmennkringkaster og kommersiell aktør. Dette har NRKs eier, Kulturdepartementet, etter vårt syn åpnet opp for, uten å se de negative konsekvensene for andre aktører på lengre sikt.

La det være klart; MBL er for et mangfold av sterke medier, og vi er for en sterk statlig allmennkringkaster i Norge. NRK har, slik Medietilsynet skriver på sitt nettsted, ”fått tildelt privilegiet å sende riksdekkende kringkasting i bytte mot å utføre en viktig samfunnsoppgave, nemlig å sikre befolkningen et mangfoldig TV- og radiotilbud.” Den teknologiske utviklingen flytter deler av TV- og radiokonsumet over på nettet, det forventes av publikum at NRK er på nettet, og dette bidrar til at NRK kan gi publikum enda bedre service for lisenspengene. Det er derfor ingen tvil om at NRK også må være til stede på nettet.

To problematiske sider NRKs praksis på nett har imidlertid flere problematiske sider. Vi skal her peke på to. Det første handler om annonser på NRK.no. NRK-plakaten, som er Kulturdepartementets styringsverktøy overfor NRK, sier dette om NRKs rolle på et overordnet nivå: ”NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt”. En konsekvens av dette må være at når innhold er produsert med lisenspenger, skal det heller ikke kommersialiseres gjennom annonsesalg på NRKs nettsider hvor dette innholdet gjøres tilgjengelig for publikum.

Likevel skjer dette i dag, og kan enkelt observeres ved for eksempel å kikke på sidene for nett-TV på nrk.no.

Når det gjelder nettaktiviteter, sier plakaten:

”NRK kan ha reklame på Internett […]. NRK skal tilstrebe et tydeligst mulig skille mellom allmennkringkastingstilbudet og kommersielle tjenester tilbudt på Internett. […] Lisensmidler […] skal ikke subsidiere kommersielle aktiviteter. Det skal være et klart regnskapsmessig og driftsmessig skille mellom NRKs kommersielle aktiviteter og allmennkringkastingsvirksomheten.”

Dette er i dag ikke oppfylt, noe også EFTAs overvåkningsorgan ESA har påpekt. ESA ba i fjor sommer den norske stat sørge for at NRKs rolle og virksomhet som både allmennkringkaster og kommersiell aktør ble klargjort og tydeliggjort innen 1. januar 2010. Dette mener MBL er et første skritt i retning av en nødvendig opprydning i NRKs ulike roller. Deretter må det avklares hvilken handlefrihet NRK skal ha på ulike virksomhetsområder.

Det andre problemområdet handler om allmennkringkasterrollen. Om den skriver NRK på sine nettsider at ”NRK skal gi et bredt tilbud til alle i Norge og er offentlig finansiert gjennom en særskatt – lisensen – og trenger [ikke] å ta kommersielle hensyn.”

Det siste ser vi med all mulig tydelighet i disse tider. NRK oppbemanner betydelig innenfor nettaktivitetene, mens private aktører, som må følge de økonomiske tyngdelovene, må nedbemanne. Det er urimelig, og umulig, å konkurrere med et NRK som i tillegg til lisensen også kan tjene penger i annonsemarkedet på nett. Det sier seg selv. Dette markedet er for de fleste private aktørene lite nok som det er, uten konkurransen med NRK.

En europeisk diskusjon Allmennkringkasterrollen diskuteres i store deler av den europeiske medieverdenen, men ikke her hjemme. I Storbritannia har diskusjonen, med bakgrunn i sterke protester fra de private medieutgiverne, blant annet ført til at BBC måtte skrinlegge sine storstilte planer om å åpne 60 distriktsbaserte nettsteder. I Danmark valgte den danske statskanalen i juni i fjor å stenge 90 kommunale hjemmesider drevet i regi av DR.

Det er helt nødvendig å få på plass et regelverk for NRK som klargjør NRKs kommersielle handlingsrom på nett. Dette gjør det nødvendig med en prinsipiell diskusjon om NRKs konkurranseflate på nett mot private medieutgivere. Ved å konkurrere på nett om annonser, med lisensen i ryggen, er NRK med på å svekke økonomien til de private medieutgiverne, og dermed i ytterste konsekvens mediemangfoldet.

Diskusjonen må derfor komme før NRKs annonseinntekter blir for store.

 

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 26.januar 2010

 

 

 

Aktivitetskalender

11-14
IPI: World Congress
Wien og Bratislava
15
29-1
INMA: Europa-konferanse
Krakow, Polen

Oktober

4-6
IFRA: Expo
Hamburg

Tidligere nyhetsbrev: Uke 34 | Uke 33 | Uke 25 | Uke 23 | Uke 22 | Uke 21 | Eldre »
Medienettverket Aviskatalogen Unge lesere Papirkjøp AS Mediebedriftenes klareringstjeneste NADA Avis i skolen

Kongens gate 14, 0153 Oslo | Telefon: 22 86 12 00 | Telefax: 22 86 12 02 og 22 42 26 11 | post@mediebedriftene.no