MMU: Fritak for arbeidsgiveravgift, ending i produksjonsstøtten og friske midler til innovasjon

(Oslo 07.03.16) Et enstemmig Mediemangfoldsutvalg overleverte sin rapport til kulturministeren i dag. Her ber de norske politikere om å endre mediepolitikken og poengterer at det haster. Her er forslagene.

Offentlig finansiert allmennkringkasting

– Eierskapet til NRK overføres til en stiftelse.

– NRKs ansvar for mediemangfoldet og forpliktelse til å gjøre sitt arkivinnhold tilgjengelig
følges opp, for eksempel i forbindelse med rapporteringen av hvordan NRK påvirker kommersielle medier og det totale medietilbudet til borgerne som skal utarbeides i forbindelse med de fireårige styringssignalene.


Kommersiell allmennkringkasting på tv

-          en eventuell tidsavgrenset avtale om kompensasjon for merkostnader ved kommersiell allmennkringkasting begrenses til lineært tv.

 

Kommersiell allmennkringkasting på radio

– Å tilby én riksdekkende radiokanal kompensasjon for merutgifter forbundet med å tilby allmennkringkastingsinnhold, i første rekke i form av egenproduserte nyheter og aktualitetsstoff, minst 25 prosent norsk musikk og lokalisering utenfor Oslo. Det bør videre stilles generelle overordnede krav om programvirksomhet av allmenn karakter og interesse og at programmenyen skal ha tematisk og sjangermessig bredde, tilsvarende kravene i dagens konsesjoner.

– Ordningen bør begrenses til 3–5 år. Virkningen av en eventuell kompensasjon og analyse av fremtidig behov bør evalueres før ordningen eventuelt forlenges ytterligere.

 

Mva.-fritak

– MVA-fritaket må gjelde for alle nyhets- og aktualitetsmedier. Dette innebærer at medier
som dekker få stoffområder, men som dekker disse i dybden, også må omfattes.

– MVA-fritaket må gjelde for salg av enkeltartikler fra publikasjoner som er omfattet av momsfritaket.

 

Fritak for arbeidsgiveravgift

-          et tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskaper, som et nødvendig, midlertidig omstillingstiltak, begrenset til fire år.

 

Produksjonstilskuddet

-at produksjonstilskuddet videreføres, men foreslår en rekke endringer og moderniseringer:

– Utvalget foreslår å øke minstesatsen for lokale medier mellom 1000 og 6000 i opplag til 750 000 kroner.

– Utvalget foreslår å avvikle den særskilte tilskuddssatsen for nummertoaviser i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim over fire år. Disse vil deretter få tilskudd etter samme sats som øvrige nummertomedier.

– Utvalget foreslår å redusere det dynamiske taket på tilskuddet til individuelle mottakere av tilskudd, med like store beløp årlig over fire år, til 27 prosent av driftskostnadene, forutsatt at det gis et tidsavgrenset fritak for arbeidsgiveravgift.

– Utvalget foreslår en forenkling av utbyttebegrensningen i dagens regler for produksjonsstøtte.

– Utvalget foreslår å fastsette tilskuddsrammen for produksjonstilskuddet for fire år av gangen, og at tilskuddet justeres opp årlig i samsvar med lønns- og prisvekst.

– Utvalget foreslår at den enkelte mottaker av produksjonsstøtte, i tilknytning til fireårssyklusene, pålegges å utarbeide en plan for hvordan mediet vil søke å redusere støttebehovet i løpet av perioden.

– Utvalget foreslår at det iverksettes en utredning med formål å uvikle felles kvalifikasjonskriterier og kriterier for fordeling av støtte basert på bruk av mediene.

 

Tilskudd til gratis nyhets- og aktualitetsmedier

-          at det som en tidsbegrenset ordning på fire år, etableres et eget rammestyrt tilskudd til nyhetsmedier som er gratis for brukerne. Utvalget foreslår at det settes av 20 millioner kroner per år til tilskuddsordningen i prøveperioden. Tilskuddet fordeles på grunnlag av dokumenterte brukertall.

Ny innovasjonsrettet tilskuddsordning

Utvalget foreslår at det etableres en tilskuddsordning til innovasjonsprosjekter for nyhetsmedier med en varighet på fire år. Utvalget foreslår at det settes av 30 millioner kroner til ordningen, og at beløpet eventuelt kan økes dersom fortløpende evalueringer av resultatene tilsier det.

 

Ny tilskuddsordning for samfunnsviktig journalistikk

Utvalget foreslår at det etableres en tilskuddsordning som har som formål å stimulere samfunnsviktig journalistikk, med en ramme på 20 millioner kroner. Innen rammen for tilskuddsordningen bør inngå tilskudd til nyhetsmedier for etniske og språklige minoritetsgrupper.

 

Plattformnøytralt tilskudd til samiske aviser
-
Utvalget foreslår å gjøre tilskuddet til samiske medier plattformnøytralt for å stimulere innovasjon og mer effektiv distribusjon og slik oppfylle målet om mediemangfold.

 

Distribusjonstilskuddet for aviser i Finnmark
Utvalget foreslår å avvikle distribusjonstilskuddet for aviser i Finnmark og at midlene omdisponeres til ordinært produksjonstilskudd.

 

Bibliotek
Utvalget foreslår at Nasjonalbiblioteket fremmer tiltak og modeller for å styrke tilgangen til aviser i norske folkebiblioteker, ved å forhandle om felles vilkår/rabatter overfor mediehusene/bransjeorganisasjonene, og ved å tilrettelegge teknologikjøp som innfrir behovene.

Tilskudd til dokumentarproduksjoner
Utvalget foreslår at den offentlige delfinansieringen av norsk dokumentarfilm gjennom Norsk filminstitutt styrkes.

 

Skole
Utvalget foreslår en utredning av behovet for å oppgradere medieundervisningen på grunnskoletrinnet i skolen, blant annet i samarbeid med mediebransje og forskningsmiljøer med sikte på å styrke kritisk refleksjon om mediebruk og medieinnhold.

 

Etterutdanning
Utvalget foreslår å styrke eksisterende kompetanse- og etterutdanningsordninger.

 

Forskning og utvikling

Utvalget foreslår at:

– Aktiviteten i Forskningsrådets KULMEDIA-program videreføres.

– En virksomhet får ansvar for å frembringe kunnskap/statistikk om medieutviklingen, mediebruk, mangfold etc. som støtte for mediepolitikken, etter modell fra Kulturstyrelsen i Danmark.

 

Nettnøytralitet
Utvalget mener at myndighetene må legge til grunn en snever fortolkning av unntakene, både ved gjennomføringen av EU-forordningen om nettnøytralitet i norsk rett og påfølgende tilsynsvirksomhet.

 

 

Tilgang til bredbånd
Utvalget viser til at den enkelte borgers tilgang til funksjonelt bredbånd er avgjørende for å kunne delta i samfunnslivet og mener at myndighetene må bestrebe seg på å sikre hele befolkningen tilgang til bredbånd med grunnleggende hastighet.