Nettet er for alle!

(Oslo 30.03.16) Internett er vår tids viktigste plattform for informasjonsdeling, og derfor av sentral betydning for demokratiet, medier, mediebrukere og også hele næringslivet. Kort og godt er internett en sentral del av den nødvendige infrastrukturen landet trenger. Vern om internetts virkemåte er derfor viktig, og kan ikke tas for gitt, skriver adm.dir Randi S. Øgrey i en kronikk i Dagens Næringsliv. 

"EU vedtok høsten 2015 lovfesting av nettnøytralitet. Nettnøytralitet er prinsippet om at trafikken på internett skal håndteres likt og uavhengig av avsender, mottaker, utstyr, applikasjon, tjeneste eller innhold. I Norge har dette inntil nå vært håndtert gjennom en frivillig ordning som aktørene har sluttet seg til, og som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) administrerer.

Prinsippet om nettnøytralitet er av avgjørende betydning for publikums bruk av nettet, og for innovasjon og sunn konkurranse i samfunnet som helhet. Regjeringen må derfor bidra til å hindre at lovfestingen gjør at tekniske unntak kan undergrave nettnøytraliteten, i strid med de overordnede juridiske og politiske hensynene reguleringen skal ivareta.

I henhold til EØS-avtalen vil EUs lovfesting bli en del av norsk lovgivning. De nye EU-reglene innebærer i hovedsak tilsvarende nettnøytralitetsprinsipper som vi har i dagens frivillige norske retningslinjer. Imidlertid inneholder forordningen en del unntak som er nokså vagt formulert. Det nærmere innholdet må derfor avklares ved tolkning av forordningen.

Det er derfor helt sentralt at reglene som nå skal implementeres i norsk rett faktisk kommer til å opprettholde internett som en åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle som er tilknyttet. Overordnede rettsprinsipper tilsier at unntakene fra nøytralitetsprinsippene må tolkes snevert. De vil måtte tolkes i lys av EUs Charter om grunnleggende friheter, herunder særlig Charterets artikkel 11 om kommunikasjonsfrihet og artikkel 16 om næringsfrihet. EU-domstolen har de senere år vist i sin praksis at de grunnleggende friheter håndheves effektivt, ikke minst når det gjelder kommunikasjonsfrihet i elektronisk kommunikasjon. Også Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet vil være en selvstendig, overordnet rettskilde.

Norske myndigheter må derfor bidra til å sikre en tolkning og håndheving av forordningen som er i samsvar med grunnlovens bestemmelse i § 100, sjette ledd, som pålegger statens myndigheter å "legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale". Det kan skje gjennom Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) arbeid i EU-organet BEREC (The Body of European Regulators for Electronic Communications), som har ansvar for å utarbeide retningslinjer for praktisering av reglene.

Det er nettopp et åpent og ikke-diskriminerende internett som legger til rette for innovasjon og utvikling i hele næringslivet, som gir bedre produkter og tjenester for folk og best muligheter for næringslivet som helhet. Dersom det åpnes for ulike typer diskriminerende praksis vil det gi mindre innovasjon og dårligere produkter og tjenester. For mediebedrifter er dette like viktig: En fri og åpen nyhetsformidling og samfunnsdebatt er avhengig av et fritt og åpent internett.

Det må derfor legges til grunn at prinsippene i den frivillige nettnøytralitetsordningen som eksisterer i Norge i dag videreføres også når nettnøytralitet nå skal lovfestes".

LES OGSÅ NETTNØYTRALITET BLIR LOVFESTET