Journalistikk koster – mangel på journalistikk koster enda mer

Det er lett å ta for gitt medienes rolle i å gi borgerne reell mulighet til å skaffe seg kunnskap om styringen av samfunnet, og dermed også kunne være aktive deltakere i demokratiet.

Av: Randi S. Øgrey, adm. dir i MBL

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 legges frem på onsdag. Regjeringens planer vil bli gransket, kommentert og debattert i mer enn 200 aviser, i både papirutgaver og digitale utgaver, i tillegg til omfattende dekning på TV og i radio. Det er på denne måten statsbudsjettet gjøres tilgjengelig og forståelig for de fleste av oss. Dekningen av statsbudsjettet er årets høydepunkt i den daglige og vanligvis mer trauste dekningen av styre og stell i alle landets folkevalgte forsamlinger, fra kommunestyrene til Stortinget.

Det er lett å ta for gitt medienes rolle i å gi borgerne reell mulighet til å skaffe seg kunnskap om styringen av samfunnet, og dermed også kunne være aktive deltakere i demokratiet. Vi er godt stilt i Norge. Svært mange lokalsamfunn har en lokalavis, og vi har regionale og riksdekkende aviser. Vi har også en privat allmennkringkaster som byr NRK hard konkurranse innenfor TV.

Inntekter under press

Nå står mediene overfor store utfordringer med å finansiere journalistikken. De siste årene har de fått nye konkurrenter om publikums tid og penger. Dette er konkurrenter som ikke selv produserer redaksjonelt innhold, og i noen tilfeller heller ikke betaler særlig mye skatt til Norge. Disse aktørene, med Google og Facebook i spissen, tjener milliarder i det norske annonsemarkedet. Antall annonsekroner som bidrar til å finansiere journalistikk synker, selv om den digitale annonseringen øker også for journalistiske medier. Samtidig er også brukerinntektene under press. Mediekonsumet endres svært raskt i digital retning. Det er åpenbart at mediene selv må gjøre det meste av omstillingsjobben. Mediebransjen var derfor tidlig ute med å ta i bruk de muligheter som digitaliseringen åpner opp for, men det tar tid å etablere robuste digitale forretningsmodeller.

Dette er en stor utfordring for de journalistiske mediene, men også for samfunnet som trenger journalistikk. Journalistikk koster. Mangel på journalistikk koster enda mer. Det ser vi i samfunn hvor mediene er ufrie eller svake: korrupsjon blir ikke avslørt, maktpersoner misbruker makt uten å bli avslørt og menneskers liv og muligheter påvirkes negativt.

Det er både klokt og nødvendig at samfunnet bidrar med gode rammebetingelser, slik at befolkningen får tilgang til godt journalistisk innhold. Bare et mangfold av uavhengige og økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Det er helt sentralt for demokratiet at vi klarer å opprettholde en vital mediebransje.

Mediepolitisk verdivalg

Bransjen ber ikke om en ny mediepolitikk. Den ber om at de grepene som har vært vellykket i mer enn 40 år blir videreført og modernisert. Det er ikke bare journalistikken som må digitaliseres. Det samme må skje med mediepolitikken. Da kan journalistikken komme styrket ut av en krevende periode.

Det er kulturminister Thorhild Widvey som forvalter de statlige mediepolitiske virkemidlene. Hun gjennomførte plattformnøytral mediestøtte (pressestøtte) fra og med i år. Det gjenstår å gjøre noe med merverdiavgiften, slik regjeringen har lovet. Det er da viktig at en digital mva-avgrensing ikke låses til fortiden, men at den utformes slik at den er tilpasset den rivende utviklingen vi står foran.

Da merverdiavgiften ble innført i 1970 ble kjøp av aviser gitt fritak. Begrunnelsen var at det «er betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske.» Det ble også pekt på at «en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende». Dette gjelder også i dag. Norge var langt mindre rikt i 1970 enn i dag. Mva-fritak er et mediepolitisk verdivalg, ikke et finanspolitisk tiltak. Det kan ikke være Finansdepartementets byråkrater som skal bestemme landets mediepolitikk.

Momsfritak på alle plattformer

Det vil være passende at regjeringen i jubileumsåret for Grunnloven bestemmer seg for å beholde mva-fritaket og samtidig gjør det plattformnøytralt. Det vil også være i tråd med de overordnede mediepolitiske målene som er nedfelt i regjeringserklæringen:

«Regjeringen vil legge til rette for god nyhetsproduksjon og en bredt anlagt offentlig samtale i fremtidens digitale mediesamfunn. Mediepolitikken må derfor stimulere til nyskaping og innovasjon, samtidig som den frie pressens tradisjoner og grunnverdier ivaretas.»

Dersom regjeringen vil innfri denne ambisjonen er rådet klart: Behold mva-fritaket og gjør det plattformnøytralt.

 

Kronikken er også publisert i VG