Hva nå NRK?

NRK diskuteres. Det er nødvendig. Rapporten fra MBLs utvalg er et bidrag i debatten, og tar opp en rekke sentrale problemstillinger rundt NRKs rolle i mediemarkedet. Rapporten, som er enstemmig vedtatt av MBLs hovedstyre, peker på det vi mener kan bli konsekvensene for mediemangfoldet dersom NRKs mandat og prioriteringer ikke tilpasses en digital virkelighet. 

Av Bernt Olufsen (Schibsted), Stig Finslo (Amedia), Rune Indrøy (TV 2) og John Arne Markussen (Dagbladet). Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 9. desember 2014.

MBL har lenge hatt det samme prinsipielle utgangspunktet i synet på NRKs rolle. NRK har og skal ha en viktig rolle og oppgave i det norske medielandskapet. Allerede i en MBL-rapport fra 2010 ble det pekt på at NRK i hovedsak må levere radio- og tv-innhold av betydning for samfunnet, som ikke, eller i liten grad, leveres av andre.

Det er ikke snakk om å vingeklippe NRK, men om å klargjøre allmennkringkasterens oppgaver og finne en nødvendig og god balanse mellom offentlig og privat medievirksomhet som sikrer mangfold og redaksjonell uavhengighet.

Det handler heller ikke om å sikre større økonomisk gevinst for medieeierne, slik noen hevder. Det handler om å ta vare på mangfoldet av redaksjoner som skal sørge for nyhetsformidling og samfunnsdebatt lokalt og regionalt i årene fremover. Dersom ikke mediehusene klarer å opparbeide seg solide digitale brukerinntekter vil vi se et helt annet mediebilde om ikke altfor mange år.

NRK er en formidabel suksess når man ser på hvor mange som bruker NRKs tilbud, og noe av grunnen er at NRK fokuserer sterkt på brukeroppslutning som mål på suksess. MBL mener at NRK i større grad bør skape egne, unike konsepter som bare NRK kan skape, fordi de er kostbare og uten umiddelbar appell i annonsemarkedet. På den måten ville NRK skape merverdi for samfunnet og brukerne.

MBL vil ikke nekte NRK å publisere tekstbaserte nyheter på nrk.no, som noen hevder. NRK må selvsagt kunne være til stede på alle digitale plattformer. Det vi reagerer på er at NRK i økende grad satser på tekstbasert journalistikk uavhengig av produksjonen for radio og tv, i direkte konkurranse med kommersielle mediehus som i løpet av få år er nødt til å finansiere store deler av sin virksomhet gjennom digital brukerbetaling.

Dersom en avklaring av mandatet til NRK ikke kommer, er det reell fare for at NRK.no vil bidra til å gjøre det vanskelig for kommersielle mediehus å få tilstrekkelige digitale brukerinntekter til å opprettholde dagens redaksjoner. Da vil den uavhengige nyhets- og aktualitetsjournalistikken kommer under sterkt press, samtidig som de kommersielle mediehusenes evne til å finansiere videre digital innovasjon begrenses.

Til syvende og sist berører dette et fundamentalt forhold i det norske demokratiet, nemlig balansen mellom offentlig finansiert medievirksomhet og medievirksomhet drevet av uavhengige, kommersielle aktører.

MBL har derfor fremmet forslag som vil gi bedre balanse mellom NRK og kommersielle mediehus:

  • NRK-plakaten avvikles. Stortinget vedtar overordnede hovedprinsipper for NRK.
  • Disse legges til grunn for nye, mindre omfattende vedtekter som gir NRK større frihet innenfor de rammer Stortinget vedtar.
  • Det må etableres en tydeligere grenseoppgang mot det kommersielle markedet.
  • NRK må gis et formelt ansvar for å vurdere mediemangfold og de konkurransemessige effektene av virksomheten.
  • NRK må gis mer langsiktig og forutsigbar finansiering enn i dag.
  • Det må skilles mellom eier/generalforsamling og kontrollfunksjonen.
  • Det må opprettes en reell kontrollfunksjon med ansvar for virkninger av NRKs tilbud på mediemangfoldet.
  • Kommersielle medier må gis gode og sunne konkurransevilkår.

En avklaring av hvordan NRK kan leve side om side med private, kommersielle medier fremover er nødvendig. Det er nødvendig å klargjøre NRKs oppgaver og finne en balanse mellom offentlig og privat medievirksomhet som gavner mediebrukerne, mediemangfoldet og den viktige journalistikken.

Dersom det ikke skjer, kan NRK bidra til å redusere mediemangfoldet.